fredag 28. september 2012

søndag 23. september 2012

Ulike aspekter ved hukommelse - the basics

 Fra å huske en venns ansikt til å finne ut hvor man har lagt nøklene, har hukommelsens handlinger har mange aspekter.

Vår evne til å lære og bevisst huske hverdagsfakta og hendelser er det som kalles deklarativt minne. Hjerneavbildninger med fMRI har identifisert et stort nettverk av områder i hjernebarken som arbeider sammen med hippocampus for å støtte deklarativt minne. Disse kortikale områdene spiller en sentral rolle i komplekse aspekter av persepsjon, bevegelse, følelser, og kognisjon, hvor de bidrar til de opplevelsene og erfaringene som er fanget i det deklarative minnet.

Når vi får nye stimuli, går informasjonen først gjennom arbeidsminnet, som er en midlertidig form av deklarativt minne. Arbeidsminne er avhengig av prefontallappen så vel som andre cerebrale kortikale (hjernebark) områder. [Enkelt forklart kan man si at kortikale områder behandler bevisst informasjon, mens subkortikale områder behandler ubevisst informasjon]. Bestemte områder i prefontal korteks støtter eksekutive funksjoner som øving, valg, og overvåking av informasjon som hentes fra langtidsminnet. For å betjene disse eksekutive funksjonene hjelper bakre kortikale områder til å kode, vedlikeholde, og hente bestemte typer av informasjon - visuelle bilder, lyder og ord - eksempelvis hvor viktige hendelser har skjedd.

Semantisk minne er en form for deklarativt minne som inkluderer generelle fakta. Selv om forskere bare begynner å forstå organiseringen av områder i hjernebarken som er involvert i semantisk minne, ser det ut til at ulike kortikale nettverk er spesialisert til å prosessere spesifikke typer informasjon som fjes, hus, handlinger, språk og mange andre kategorier av kunnskap.

Våre minner som inneholder spesifikke personlige erfaringer som skjedde ved et bestemt sted og en bestemt tid kalles episodisk minne. Områdene i den mediale tinninglappen spiller antageligvis en viktig tjenerrolle i den begynnende prosessering og lagring av disse minnene. Studier har vist at forskjellige deler av "parahippocampal" området spiller en viktig rolle i prosesseringen av "hva", "hvor" og "når" informasjon om spesifikke hendelser. Hippocampus linker disse elementene til et episodisk minne. Disse linkene blir igjen integrert tilbake til de ulike områdene i hjernebarken som er ansvarlige for hver type av informasjon.

Ikkedeklarativt minne, eller proseduralt minne (som tidligere nevnt ift. spesifikke språkvansker), som er kunnskapen om hvordan man gjør ting, er uttrykt ved dyktig atferd og lærte vaner - som krever prosessering av basalgangen og lillehjernen. Lillehjernen er spesifikt involvert i motoriske oppgaver som involverer koordinert timing. Amygdala ser ut til å spille en sentral rolle i emosjonelle aspekter av hukommelse, som kobler emosjonelle følelser til ellers nøytrale stimuli og hendelser. Uttrykket av emosjonelle minner involverer også hypotalamus og det sympatiske nervesystemet, som begge støtter emosjonelle reaksjoner og følelser. Med andre ord ser det ut som at hjernen prosesserer ulike typer minner på ulike måter.

Logopedisk relevans
Dette innlegget skrev jeg først og fremst på bakgrunn av egen interesse. Når det gjelder hukommelse tenker jeg - hvor er det ikke relevant? Det er bakgrunnen for at man kan leve sammen - og ikke minst - grunnlaget for å lære. Så hukommelse har selvsagt relevans for det logopediske fagfeltet. Mer spesifikt vet man litt om at en del personer som stammer lærer seg sekundæratferd ved klassisk og operant betinging. Mange som stammer får en betinget flukttreaksjon (unngåelsesatferd), som vil si at man forsøker å komme seg ut av stammeøyeblikket fordi det tidligere er forbundet med ubehag. Amygdala kan se ut til å spille en rolle her. Viser også til den tidligere innlegget om spesifikke språkvansker og proseduralt minne.

onsdag 19. september 2012

Cognitive bias (irrasjonalitet) | Del 1

Jeg har i de siste månedene fascinert meg over at menneskehjernen ofte tenker svært irrasjonelt - til og med når den konsentrerer seg om å tenke rasjonelt. Ettersom jeg har lest litt om det som kalles cognitive bias legger jeg oftere og oftere merke til tankefeil hos meg selv og andre. Det som er fint med å kunne litt teori om dette er at man kan unngå disse unødvendige irrasjonalitetene.
En kognitiv bias er et mønster av avvik i tankevurdering som oppstår i spesielle situasjoner, som fører til perseptuelle (sansemessige) forvrengninger, unøyaktig vurdering, ulogisk tolkning, eller det som på folkemunne kalles for irrasjonalitet.

Tankefeil som jeg har sett en del ganger på debattforum er blant annet Donning-kruger syndrom og Backfire effect. Backfire effect opplever jeg heller ikke så sjeldent i diskusjoner (må vel innrømme at disse også forekommer hos meg selv i blant). 

Litt enkelt forklart dreier Donning-kruger effect om 1. tendensen til å overvurdere egne evner. 2. mangelen på å gjenkjenne genuine ferdigheter hos andre. 3. det å ikke oppdage egen ekstrem inkonsistens i argumentasjon. 4. å ikke gjenkjenne og goda tidligere manglende ferdighet, hvis man har vært eksponert til trening for denne ferdigheten.

Backfire effect er når en person blir utfordret med evidens (bevis) som utfordrer det opprinnelige synspunktet og avviser disse bevis. Ikke nok med det, men de utfordrende bevisene gjør at man tror sterkere på sitt opprinnelige synspunkt enn før. Flere enn meg som får assosiasjoner med politikere eller kostholdsdiskusjoner i media?

Synes forøvrig Dr. Jim Taylor skrev en interessant artikkel om cognitive bias der han hevder at disse teoriene viser at common sense ikke er til å stole på. Sunn fornuft eller sunt bondevett er, for all del, nyttig i mange sammenhenger. Vi trenger da ikke forskning for alt her i verden. Men Taylor har absolutt gode poeng!

Dagens oppfordring fra meg er derfor: Bli bevisst på tankefeilene dine også så blir du kanskje litt mer rasjonell :)




fredag 14. september 2012

torsdag 13. september 2012

Spesifikke språkvansker - vansker med prosedural minnefunksjon?

Dette blogginnlegget anbefales først å fremst å leses hvis du har litt kunnskap om SSV.

Hvis man har har studert spesifikke språkvansker (SSV) vet man at "fenomenet" ikke består av enkle og entydige karakteristikker, og mye kan sies om diagnosen. Noe vi vet er ihvertfall at mange barn med SSV - (kanskje de fleste?) - har morfologiske vansker (se f.eks Bjerkan).

Artikkelen jeg har sett litt på bærer følgende overskrift: Working, declarative and procedural memory in specific language impairment.
"According to the Procedural Deficit Hypothesis (PDH), abnormalities of brain structures underlying procedural memory largely explain the language deficits in children with specific language impairment (SLI)."

Jeg har prioitert å ikke gå dypt ned i denne artikkelen foreløpig, men slik jeg tolker den etter kjapp gjennomlesning antyder den at svekkelse i den verbale prosedurale minnefunksjonen kan være årsaken til grammatiske vansker hos barn med SSV. En slik argumentasjon virker, slik jeg tolker den i skrivende stund, også logisk med tanke på at morfologien dreier seg om språkets formregler - og er i så måte en "prosedyrisk" ferdighet. Alt i alt synes jeg det er en artikkel som er verdt å ha med seg "i bakhodet" - om ikke annet.

Last ned gratis om du er logget inn på UiO: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0010945211001705

torsdag 6. september 2012

Talestemmen representerer hele hjernen!


Som vi tidligere også har sett på, er det et bredt spekter av karakteristiske personlige kjennetegn som kommer frem i vår talestemme.  Det er virkelig bemerkelsesverdig at kognitive prosesser fra hele hjernen i interaksjon er uttrykt gjennom den menneskelige stemmen - noe vi nå skal se litt nærmere på.

Enhver vokal ytelse krever en kompleks orkestrering fra vokalapperatet, som igjen er sterkt påvirket av hjerneaktivitet i store deler av hjernen. Subkortikale system (under hjernebarken), inkludert det limbiske system av hjernen danner holdninger, humør, og følelser som blir representert i talestemmen. Tinninglappen og isselappen akkumulerer minner og fakta som leder til tro og antagelser, som også influerer tonehøydekonturer og aksent, talehastighet, lydstyrke og andre vokale attributter. Intensjoner, mål og motorisk programering blir hovedsaklig forvaltet av frontallappsystemene i et sirkulært samarbeid med den subkortikale kjerne - som bidrar til enhver vokalisering. Fascinerende, ikke sant?

Hvis noen skulle være ytterligere interessert kan det være jeg vil skrive mer konkret om hva vi vet fra ulike nevrologiske studier basert på hjerneavbildninger med blant annet fMRI og PET. 

Kilde: Foundations of Voice Studies - An Interdisciplinary Approach to Voice Production and Perception,
Jody Kreiman and Diana Sidtis (2011).

tirsdag 4. september 2012

Artikkelanbefaling for afasiinteresserte

Tittel: Pårørendes opplevelse av kommunikasjon og logopeditjenesten ved afasi (min oversettelse)

På bakgrunn av sine studier om hvordan nærmeste pårørende opplever kommunikasjonen og logopedtjenesten ved afasi anbefaler de svenske artikkelforfatterne at logopeder arbeider mer med funksjonell kommunikasjonstrening og kommunikasjonspartnertrening i tillegg til opptrening av språkevner.

Anbefaler å lese artikkelen for dem som arbeider med afasiklienter med pårørende. Hvis du er innlogget på UiOs maskiner kan du laste ned artikkelen gratis på:
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02687038.2012.671927.