SPRÅKUTVIKLING

“Språk må forståes både som et fysisk og mentalt fenomen”

I logopedien prater man mye om språkutvikling. Men hva er egentlig språk? Når jeg sier til folk at jeg studerer logopedi møter jeg ofte kommentaren “ja du driver mye med r-trening da”. Min oppfatning er at mange oppfatter at språk i stor grad er synonymt som uttale. En viktig presisering når man prater om språk er derfor at det er både er et mentalt og fysisk fenomen. Et mentalt (kognitivt) fenomen i form av at man f.eks. kobler lyder til ulike betydninger. Et fysisk fenomen i form av muskelsammentrekninger i mage, strupehode og munn som må til for å produsere tale (se bilde under).

http://www.nsf.gov/news/special_reports/linguistics/speech.jsp

Lingvistisk tradisjon har hatt stor påvirkning på forståelsesrammen rundt språkutvikling. I lingvistikken tenker man at språk er menneskelig kommunikasjon representert i tegn, symboler, skrift og tale. Lingvistikk er det vitenskaplige studie av disse representasjonene.  

"...språk er nært knyttet til kommunikasjon"

Sammenhengen mellom språk og kommunikasjon
Den kjente sosialpsykologen Ragnar Rommetveit sier at språk er nært knyttet til kommunikasjon (Rommetveit, 1972). På latin betyr communicare ”å gjøre felles”.  Circhley sier at språk er å "uttrykke og motta ideer og følelser”. Min oppfatning er at Crichley sin "ikke-lingvistiske" forklaring av språk illustrerer hvor nært språk og kommunikasjon er relatert. Rommetveit (1972) hevder forøvrig at kommunikasjon er en intensjonell handling, og at budskapet innkodes i et medium, vanligvis verbalt språk, og en lytter oppfatter dette og tolker det i tråd med talerens intensjon.

En forståelsesmodell for språk
Bloom og Lahey’s (1978) teoretiske forståelsesmodell blir ofte brukt for å forklare språk. Dem skiller mellom språkets form, bruk, og innhold. Under språkets innhold kan man plassere semantikk, altså studiet om hva ord betyr. I språkets form har vi lydsystemet og grammatikken, noe som lingvistisk sett innebærer fonologi ,morfologi og syntaks. Under språkets bruk kan man plassere pragmatikken. Selv om disse ulike områdene innenfor lingvistikk er egne studieområder er det viktig å vite at de henger tett sammen og er avhengige av hverandre, noe også Bloom & Lahey (1978) presiserer i sin modell. Lingvistikken studerer for øvrig også noe som kalles fonetikk, som dreier seg om hvordan lyder dannes (artikulatorisk). Fonetikken ser forøvrig på taleapperatets anatomi og fysiologi samt egenskapene til lydbølgene tale produserer.

Språkutvikling i lys av spesifikke språkvansker
Jeg vil her forsøke å redegjøre for språkutvikling i lys av spesifikke språkvansker (SSV). Bakgrunnen for å se språkutviklingen i lys av SSV (problemer med å behandle språket uten andre kognitive vansker) er at dette fenomenet belyser hvordan forsinket språkutvikling kan se ut. Av litteratur som jeg har utviklet følgende forståelse av språkutvikling er det verdt å nevne "Språk - en grunnbok av Kristoffersen (red)"  og "Logopedi av  Hartelius (red)". Jeg vil også benytte meg av generelle lingvistiske termer og Bloom & Lahey's (1978) forståelsesmodell som forståelsesramme for forklaring av språkutvikling.

"Første ord hos vanlige barn kommer rundt 11 måneder, mens barn med SSV sier første ord etter 23 måneder."


Isolert sett er den semantiske delen av språket vanskelig å prate om, da det er nært knyttet til andre deler av språket som morfologi og pragmatikk. Semantikk dreier seg som nevnt om språkets innhold – hva ord betyr. Semantiske vansker dreier seg derfor om vansker med ordlæring og utvikling av ordforråd. Første ord hos vanlige barn kommer rundt 11 måneder, mens barn med SSV sier første ord etter 23 måneder. Det er en sen og mindre stabil utvikling av ordforråd, hvor disse barna trenger 30-40 eksponeringer, mens normale barn trenger 10-20 repetisjoner. Semantiske vansker dreier seg også om problemer med å forstå innhold i ords mening. Kan også dreie seg om ordletingsvansker eller kategoriseringsvansker (f.eks bil er et kjøretøy). Hos barn med SSV kan det ofte observeres semantiske erstatninger (skje kan f.eks. bli til gaffel) og/eller bruk av innholdstomme ord (det, dings, ting). 

"Det er viktig å skille mellom artikulatoriske (fonetiske) og fonologiske vansker (altså skille mellom fysisk uttalevanske og "mental" lydforståelsesvanske)." 

http://www.nsf.gov/news/special_reports/linguistics/speech.jsp
Fonologien er studiet av hvordan lyder fungerer et bestemt språk. Et fonem er den minste betydningsskillende enheten i et språk. Man kan også skille mellom det som kalles de spesifikke fonemer i et språk, nemlig selve lydene. Vi har for eksempel ulike versjoner av fonemet /r/ i Norge. Skarre r og rulle r er i så måte to ulike allofoner i det norske språket. Hvis vi (isolert sett) skal snakke om fonologiske vansker dreier dette seg først og fremst om problemer med å etablere og bruke lydsystemet aldersadekvat. Det innebærer vansker med å oppfatte at språklydene skiller ordmening, særlig de som er like – som for eksempel i minimale par (mor – kor), der kun et fonem skiller ordmeningen. Fonologiske vansker kan opptre isolert eller som en del av en mer omfattende språkvanske. Det er viktig å skille mellom artikulatoriske (fonetiske) og fonologiske vansker (altså skille mellom fysisk uttalevanske og "mental" lydforståelsesvanske). Artikulatoriske vansker er problemer med å utføre en bestemt bevegelse på grunn av fysiske begrensninger (derfor rimelig å karakterisere det mer som en fonetisk vanske). Fonologiske vansker dreier seg imidlertid ikke om lydproduksjonsproblem, men er et mentalt språkproblem. Barn med fonologiske vansker kan derfor ofte si lydene isolert. De strever imidlertid med å bruke lydene korrekt i spontantalen. (Eget innlegg om fonetiske/artikulatorisk vansker kommer senere).

"Generelt tilregnes forøvrig substantiv  raskere enn verb og funksjonsord"

Morfologi er læren om hvordan ord blir oppbygd og satt sammen av mindre enheter – morfem. Et morfem er språkets minste betydningsdannende enhet. I ordet /skoen/ er den første stavelsen /sko/ et morfem, mens den andre stavelsen /en/ er noe man kan kalle et grammatisk morfem som bestemmer tidsformen i ordet. Generelt tilregnes forøvrig substantiv  raskere enn verb og funksjonsord (dvs: pronomener, artikler, preposisjoner, konjunksjoner og tallord. Det er ord som ofte har et mindre klart betydningsinnhold, men som vi trenger for å henvise og binde sammen, for å klargjøre hva som henger sammen, og hvordan). Morfologiske vansker er en stor snublekant for barn med spesifikke språkvansker (SSV). De har spesielt vansker med grammatiske morfem (jfr. Bjerkan). Når man leser studier om morfologiske vansker er det forøvrig viktig å vite at vanskene hos barn med SSV er relative, da bøyningsformer er mer avansert i f.eks. engelsk enn svensk. Studier viser for øvrig at morfologien hos barn med SSV ligner mye på yngre språkmatchende barns morfologi. Verbbøyning og funksjonsord er spesielt kompliserte.

"Ordsammensetning starter vanligvis rundt 17 måneder, mens barn med SSV begynner rundt 37 måneder."

Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter som setninger og fraser. Norsk språk er det man kan kalle et SVO språk. Det betyr at vi som oftest har subjektet først, deretter verb og objekt. Syntaksregler bestemmer altså hva slags mening ord får i forhold til hvor de er plassert i setningen eller frasen. Det er sett at barn med SSV har et saktere tempo i syntaktisk utvikling enn vanlige barn. Ordsammensetning starter vanligvis rundt 17 måneder, mens barn med SSV begynner rundt 37 måneder. Disse barna strever også med ytringer som ikke har SVO rekkefølge (f.eks. du vil være med). Men først og fremst strever barn med SSV med informasjonstette, lange og komplekse ytringer (f.eks. sirkelen i stjernen er gul). Barn med SSV har også kortere ytringer og enklere struktur enn det som er forventet for alderen.

Pragmatikk er studiet om språkets bruk i kontekst. Det vil si hvordan språket brukes i forhold til ulike situasjoner. Barn med SSV har som regel bedre situasjonsforståelse enn språkforståelse, men utfordringen for disse barna er at de viser få verbale strategier for å få oppmerksomhet. Hvor vanlig pragmatiske vansker er hos barn med SSV er ukjent (så vidt jeg vet). Min oppfatning er også at det er noe usikkerhet knyttet til hvorvidt pragmatiske vansker dreier seg om autistiske trekk eller det noe mer ukjente syndromet nonverbale lærevansker . Uansett, man kan si at barn med pragmatiske vansker strever spesielt med turtaking og det å ”reparere” en samtale. Disse barna ser også ut til å forstå konkret språk bedre enn abstrakt språk og metaforer, men det er avhengig av grad av vansker. Barn med pragmatiske vansker er også lite bevisst på samtalepartnerens kunnskap. Narrativer (fortellinger) kan være en stor utfordring å forstå. Den verbale prosesseringen går sakte.


Språkutvikling i lys av språktreet
En annen vinkling for å forstå hvilke evner som må ligge til grunn for å utvikle språk kan illustreres med språktreet. For mer informasjon om dette se: http://www.statped.no/Tema/Sprak/Spesifikke-sprakvansker/A-tilegne-seg-sprak/


Sluttnotat: refleksjon rundt språkutviklingsteori
Det som er presentert i innlegget må forståes som en forenklet virkelighet. Det fortsatt mye forskning som bør gjøres innenfor språk, språkutvikling. Jeg vil også presisere at dette innlegget baserer seg på språkteori. En teori er ofte abstraherte og generelle forklaringer på virkeligheten. Det er store individuelle forskjeller på språkutvikling, og en del er kanskje unødig bekymret for sitt barns språkutvikling. Min oppfatning er imidlertid at mange har en "vent-og-se" holdning. Forskningen er tydelig på at tidlig tiltak er viktig, så hvis du er bekymret vil jeg anbefale å undersøke det videre ved pedagogisk-psykologisk tjeneste eller ta kontakt med en logoped.

Jeg er også ydmyk i forhold til teoriene som er presentert her. Hvis du har annen oppfatning av språk og språkutvikling ta jeg gjerne imot konstruktive innspill. Kunnskap kan alltid oppfriskes :)


Litteratur
Bloom, L & Lahey, M. Language development and language disorders. New York, Wiley, 1978
Rommetveit, Ragnar (1972). Språk, tanke og kommunikasjon : ei innføring i språkpsykologi og psykolingvistikk. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-04653-2.

Ingen kommentarer: